Kanskje ikke barn er min ting

Det er mange i min krets som gifter seg og popper ut unger. Ja, jeg bruker ordene "popper ut" for det er faktisk det de gjør i tur og orden. Ikke alle har gifta seg, og ikke alle har fått barn, men flere og flere av mine venner gjør det. Snart er det flere barnebursdager, dåp og bryllup enn det er bursdagsfester, men sånn er det vel i den alderen jeg er i.

Skrur vi klokka tilbake 5 år var jeg helt klar selv. I en alder av 24 var jeg skikkelig klar for å få barn (shit, jeg levde virkelig voksenlivet - ref forrige post). I dag er jeg glad for at det ikke skjedde, men jeg var der. Klar som et egg (bokstavelig talt). Heldigvis må man være to for å danse tango, og motparten var ikke like klar som meg den gangen. Med tanke på den alderen jeg er i er det èn ting jeg misliker sterkt når man har fast følge. Spørsmålet "Når er det deres tur da?". "Har dere snakket om barn eller?". Selvfølgelig blir det snakket om barn. Det er gjerne noe man snakker om i starten når man møter et menneske "ønsker du barn: ja eller nei?". Er man ikke enige der så er det ikke vits å bli sammen. Spesielt når man er på vei til å bli voksen. Etter at flere og flere spurte begynte jeg å svare "det er ikke sikkert jeg kan få barn". Da sluttet de som regel å spørre.

La oss skru klokka frem til i dag. 2020. I dag er tankene mine et helt annet sted enn de var i 2015. En ting er at livssituasjonen er annerledes, men tankene mine forandret seg i løpet av årene 2017-2019. Vil jeg ha barn? Trenger jeg barn? Vil jeg skaffe meg en gråtende bæsjende unge som ikke sover på natten? Greit, man skal ikke ta alle unger over en kam, men jo. "Det er annerledes når det er dine egne" sier de. Er det egentlig det? Misforstå meg rett, jeg elsker unger! Men på en måte er jeg glad når jeg kan levere de tilbake til sine rettmessige eiere.

Helt siden jeg begynte å eksperimentere med stil og begynte å finne min musikksmak i en alder av 12-13 år har jeg sagt at jeg skal ha en liten punkerkid med hanekam. Uavhengig om det er gutt eller jente - den ungen skal kles opp i bandtrøyer og være den tøffeste ungen i gata. Og joda, om jeg noen gang får barn så er jeg fortsatt der. Gjerne grønn hanekam. Men jeg vet ikke om jeg kan få barn. Det har jeg aldri sjekket. Og jeg nærmer meg 30 år. "Det er ingenting" - sier nok du. Men jeg, som var veldig tidlig ute med å bli "kvinne" i form av pupper og mensen, kommer nok sikkert med hetetokter og overgangsalder tidlig. Tidligere enn først antatt.

Siden jeg har den tanken, at jeg nå er alene, snart 30, og sikkert snart i overgangsalder, så har jeg slått meg til ro med tanken at kanskje ikke barn er noe jeg får. Kanskje barn ikke er min ting. Jeg blir heller "verdens kuleste tante". Den som skjemmer bort andres unger. Og det er helt greit. Egentlig greit uansett hva som skjer. Man får ikke endret fremtiden uansett, for man vet ikke hva som kommer. Jeg vet at i dag må man ikke være to for å danse tango, men jeg ønsker ikke å danse tango alene...

Liker

Kommentarer

mariasinverden
mariasinverden,
Veldig fint innlegg.
Forstår veldig godt den usikkerheten. Det er eit utrulig stort valg å ta, det å få barn. Men det ser ut til at dei fleste har glømt det...
nouw.com/mariasinverden
NotSoSkinnyJeans
NotSoSkinnyJeans,
Føler`n! Hilsen frivillig barnløs 30
nouw.com/notsoskinnyjeans
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229