Jeg må bare følge magefølelsen...

Hvorfor er det sånn at vi overtenker? Vi opplever, vi tenker, vi analyserer, tenker litt til, analyserer litt til, og så er alt ute av proposjoner. Hvorfor er det slik?

Jeg har nå i snart et år vært helt rå på å følge magefølelsen min. Men ikke de siste månedene. Magefølelsen sier en ting, mens hjernen sier noe annet. Jeg har prøvd å høre begge sider av saken, både magen og hjernen, men det har ikke vært lett å ta noen beslutning. Og egentlig er det ingenting å ta en beslutning på, det er det verste. For hjernen overtenker, og magefølelsen sier "stopp, la være". Jeg har nok latt hjernen styre med overtenkingen, istedenfor å bare stoppe. Slik som magefølelsen ber meg om å gjøre.

Oppi det hele så har vi jo et hjerte. Hva hjertet sier er jeg ikke sikker på. Det organet har jeg ikke hørt fra på lenge. Selv om jeg prøver å høre etter hva hjertet sier, så er det ikke et pip. Det bare er der og banker. Bare er med på reisen uavhengig hva som skjer.

Det sies at man kan merke på en person om h*n liker deg. Men kan man faktisk det? Isåfall så må jeg bare følge magefølelsen og si "stopp".

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229