Hva gjør du dersom hele livet ditt er usikkert? Fortsetter du å bare være? Lever du livet? Forsvinner du fra overflaten? Hvordan ville du taklet det?

Hele livet mitt er usikkert. Nå sitter jeg her og overanalyserer alt. Og alt er kanskje ikke så usikkert som jeg skal ha det til. Men i mitt hode er alt usikkert. Absolutt alt. Den jobben jeg hadde den har jeg kanskje ikke lenger. Tilbake på NAV sammen med 400.000 andre nordmenn. Hvor lenge kan man "gå på Nav" egentlig? Nærmer jeg meg slutten? Og hvor mange jobber ligger ute på Finn nå i Nedre Glomma? Jeg vet ikke. Alt for få i forhold til antall arbeidsledige. Kjærligheten? Den er alltid usikker. Man kan aldri vite hva som skjer rundt neste sving, og man klarer aldri å lese mennesker så godt at man vet hva som foregår i motpartens hode. Og vil jeg egentlig dra en motpart inn i min usikkerhet? Inn i dette usikre livet hvor absolutt ingenting er på plass? Og hva vil det mennesket si når han finner ut at jeg er ikke så sterk som jeg kanskje utgir meg for å være? Om han får vite alt som foregår i dette hodet?

Vi har lukket oss inne i hjemmene våre. Vi lever i våre egne bobler. Den måneden hvor vi har vært i "lockdown" har gått veldig bra. Frem til nå. Nå begynner hodet mitt å surre. Gå i svart (eller mørkegrå). Jeg er på vei til å grave min egen grav. Det verste er at jeg er god på å gi råd til venner men jeg følger de ikke selv. Livet er ikke alltid en dans på roser. Man svever ikke alltid på de rosa skyene selv om verden utenfor eget hodet tror det. Noen tider er vanskeligere enn andre. Dessverre er det noe vi snakker for lite om. Misforstå meg rett - det har blitt bedre de siste årene. Det er blitt mer akseptert å ha en dårlig periode og si det høyt. Men det er vanskelig å si det høyt når man ikke selv vet hva det kommer av, eller vet hva som skal til for å bli bedre. Hvordan man skal komme seg opp fra grøfta. "Tenk positivt" har vært mitt motto i lang tid. Tenker man positivt avler man mer positivitet. Har man troen på at ting løser seg så løser det seg. Noen ganger er det vanskeligere å tenke så positivt som man ønsker.

Men alt løser seg til slutt, ikke sant?