Jeg selv er en av de som smiler litt ekstra når snøen faller og julen nærmer seg. Alle er så lykkelige i juletiden. Jeg mener, skal være. Førjulstiden og julefeiringa i mange hjem er ikke så perfekte som de ser ut til på Instagram. Stemningen er ikke så god som det virker som på statusoppdateringen på Facebook. Vi stresser rundt med å handle julegaver, bake de syv slagene, studenter stresser med eksamen, og selvfølgelig trenger man et nytt antrekk til julaften og nyttårsaften i år også. Samtidig mens du stresser rundt så er det noen som sitter foran en sykeseng og venter.

Et dødsfall i juletiden oppleves tyngre enn dødsfall i juni. Det skulle ikke vært slik, men på grunn av fantasien om "den perfekte jul" hvor alle smiler, synger "glade jul" og småløper rundt juletreet så er det slik. Den lille boblen man vil leve i sprekker. Poff, borte. Det verste er når folk kommer å sier "Tenk så forferdelig. Miste noen midt i jula.". Selvfølgelig er det trist og forferdelig. Men å miste noen i juni er like forferdelig. Det som er verst med å miste noen midt i julen er å holde alt inne. En vil ikke at den perfekte boblen på Facebook eller Instagram skal sprekke. Smilet klistres på. En skal ikke vise sin tristhet midt i julen. Man skal ikke gjøre andre triste midt i julen.
Men du, skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Det er faktisk lov å vise at du er trist. Det er lov å sprekke den perfekte fantasiboblen. Men man har også lov å smile og le mens man er trist!

Her i hjemmet skjedde det alle mener er trist og forferdelig. Og joda, det var veldig trist og forferdelig, men det hadde vært like trist om det skjedde i juni. Min mor mistet sin far. Min mormor mistet sin ektemann. Natt til 22. desember 2011 sovnet min morfar stille inn. Jeg og søster drakk oss fulle på konsert og fant ut ca kl 03 at han var borte. To dager før julaften. Jeg og mor jobbet den gang på samme sted. Jeg dro på jobb som planlagt 23. desember. Mor var hjemme. Noen kollegaer hadde allerede fått nyss på at min mors far hadde gått bort, og jeg fikk høre det. Alle snakket om hvor trist det måtte være, "så oppi julen også.". Det gjorde ikke akkuratt arbeidsdagen bedre at folk minnet meg på det.

24.desember 2011. Mormor kom til oss utover dagen. Hun smilte. Sa at hun syntes rumpa mi så stor ut i antrekket jeg hadde på meg. Ja, mormor var normal. Ikke redd for å si noe som vanlig. Middagen blir servert. Vi sitter rundt bordet å smiler. Skåler. Nyter maten. Snakker. Ler. Koser oss.

Vi er triste, men koser oss. Ler så vi gråter. Samtidig triste. Vi tenkte mye på morfar som gikk bort to dager tidligere. Men vi koser oss. Det er dette han hadde villet. At vi tok godt vare på hverandre. Se det positive i det triste. Og at vi holdt sammen.

Vi fant gleden i hverandre.

Som nevnt tidligere, mens du stresser rundt for å få ferdig alle tingene til julaften så sitter noen foran en sykeseng og venter. Venter på at noe skal skje. At noen skal bli friske eller at det skal bli verre. Tenk på de. Gi en liten tanke nå i førjulstiden til de.

Om du beklageligvis mister/mistet noen i julestria: tenk positivt. Hold sammen med familie og venner. Smil. Le. Gråt. Husk: du ikke er alene.

"Verden er blitt så grusom at vi kan ikke bare følge med på nyhetene, vi må hjelpe" ble sagt av en artist på en julekonsert i Fredrikstad. Det ble sagt en drøy uke etter alle avisforsidene handlet om Aleppo.

Kort forklart brøt det ut en fredelig demonstrasjon i 2011 mot daværende president Bashar al-Assads styre. Regimet svarte med å sette inn hæren og skarpskyttere. Etter hvert startet et væpnet opprør som utviklet seg til en borgerkrig.
På den ene siden står Syrias president - på den andre står en hærskare av ulige opposisjonsgrupper og militser (et type militæret av sivile). Samtidig har ekstreme jihadister (IS) valgt seg Syra som slagmark for sin hellige kamp. Både IS og Al Qaida-forgreninger som Jabhat Fatah al-Sham er med i krigen.
Det blir mer komplisert av president Assad får hjelp av sjiamilitser som blant annet kontrolleres av Iran. Russland er også Assads allierte, og bidrar med luftangrep.
USA er på opprørernes side, og har kommet med våpen og opplæring.

Over 300.000 mennesker er drept i borgerkrigen. Mange millioner mennesker er på flukt. I dag sies det at 50.000 sivile mennesker er fanget midt inne i elendighetene og at nøden er akutt.

"Jul handler om fred" ble det fortalt i en norsktime ved en videregående skole i Fredrikstad. Dette ble sagt morgenen etter at mennesker ble drept på julemarkedet i Berlin og russisk ambassadør ble drept i Tyrkia.

I dag sies det at begge handlinger kan være terror (det er ikke 100% sikkert ennå). Mennesker har mistet livet. Mange er skadde. På julemarked reiser man med familien for å kose seg. Man reiser dit for å få stemning, kjøpe gaver og nyte. Nå er minst 12 drept.

Sett deg godt tilbake, trykk på play, følg med på teksten og tenk. Tenk på verden, og hva du kan gjøre for at den skal bli et bedre sted. "Deilig er jorden" har aldri passet bedre inn som i dag.

Noen ganger fryder det med forandring. Og om noen av dere følger meg på snap så har dere jo fått med dere det meste. Jeg var jo rød for kort tid siden. Men på grunn av penger fremover og hvor mye tid (og penger) det tok å vedlikeholde det så bestemte jeg meg for å bli lys.

Dette var slik håret mitt var i sommer. Bildet ble tatt på beitostølen i juli. Utrolig kul rødfarge. Egentlig angrer jeg litt, men samtidig så er jeg utrolig fornøyd nå.
Etter et par blekinger og korrigeringer ble det slik:
(anbefales ikke å gjøre selv, gjør det i samråd med frisør)

Jeg (var litt dum) gjorde det på egenhånd. Det skal sies at jeg har frisør i familien og håret mitt har vært gjennom mye. Vi vet ekstremt godt hvor mye håret mitt tåler, ellers hadde jeg aldri bleket og ordnet hjemme på badet.

Men selv om jeg nå var blondt var jeg ikke der jeg ville være. Det er for gult. For orange. Derfor dro jeg til frisøren (jeg turte faktisk ikke mer hjemme selv) og fikk lysnet det ennå mer. Til og med frisøren sa "hadde jeg ikke visst hvor mye håret ditt tåler hadde jeg aldri gjort dette" også la hun blekemiddel i håret mitt. Jeg ville bli kvitt alt gyldent. Jeg ville bli ask.
Det var ikke bare bare det altså. Heldigvis er frisørene fantastiske og har den kunnskapen de har.

Slik ble det etter bleking og et par farginger. Fy flate så fornøyd jeg er. "Bedre med grått enn gult" ble slagordet den ettermiddagen, og det er så sant.